I et forsøk på å forbedre katastrofeberedskapen og minimere virkningen av ekstreme værforhold ved å utstede rettidige varsler, planlegger myndighetene i Himachal Pradesh å installere 48 automatiske værstasjoner over hele staten for å gi tidlig varsling om nedbør og kraftig nedbør.
De siste årene har Himachal Pradesh slitt med tøft vær, spesielt i monsunsesongen.
Dette er en del av et memorandum signert mellom delstatsregjeringen og Indias meteorologiske avdeling (IMD) i nærvær av sjefsminister Sukhwinder Singh Suhu.
Tjenestemenn sa at i henhold til avtalen vil det i utgangspunktet bli installert 48 automatiske værstasjoner over hele staten for å gi sanntidsdata for å forbedre prognoser og katastrofeberedskap, spesielt i sektorer som landbruk og hagebruk. Senere vil nettverket gradvis bli utvidet til blokknivå. Det er for tiden 22 automatiske værstasjoner etablert av IMD.
I år døde 288 mennesker i løpet av monsunsesongen, inkludert 23 på grunn av kraftig regn og åtte på grunn av flom. Fjorårets monsunkatastrofe drepte mer enn 500 mennesker i delstaten.
Ifølge statens katastrofehåndteringsmyndighet (SDMA) har Himachal Pradesh lidd tap verdt over 13 milliarder rupi siden monsunens begynnelse i år.
Statsminister Suhu sa at nettverket av værstasjoner vil forbedre håndteringen av naturkatastrofer som kraftig nedbør, flom, snøfall og kraftig nedbør betydelig ved å forbedre tidlige varslingssystemer og beredskapskapasiteter.
I tillegg har delstatsregjeringen blitt enig med det franske utviklingsbyrået (AFD) om å bevilge 890 crore rupi til omfattende prosjekter for å redusere risikoen for naturkatastrofer og klimaendringer.
«Dette prosjektet vil hjelpe staten med å bevege seg mot et mer robust katastrofehåndteringssystem, med fokus på å styrke infrastruktur, styring og institusjonell kapasitet», sa Suhu.
Midlene vil bli brukt til å styrke Himachal Pradesh State Disaster Management Authority (HPSDMA), District Disaster Management Authority (DDMA) og statlige og distrikts beredskapssentre (EOCs), sa han. Andre tiltak inkluderer å gjennomføre sårbarhetsvurderinger for klimaendringer (CCVA) på landsbynivå og utvikle tidlige varslingssystemer (EWS) for ulike naturkatastrofer.
I tillegg til byggingen av en helikopterlandingsplass for å styrke katastrofeberedskapen, vil det bli opprettet et nasjonalt institutt for katastrofehåndtering og en ny statlig katastrofeberedskapsstyrke (SDRF) for å styrke den lokale katastrofehåndteringsarbeidet.
Publisert: 18. oktober 2024