Med installasjon av strømningssensorer i Chitlapakkam-sjøen for å bestemme tilstrømning og avstrømning av vann fra innsjøen, vil flombegrensning bli enklere.
Hvert år opplever Chennai alvorlig flom, der biler blir revet med, hus blir senket under vann og beboere går på oversvømte gater. Et av de berørte områdene er Chitlapakkam, som ligger mellom tre innsjøer – Chitlapakkam, Seliyur og Rajakilpakkam – på jordbruksland i Chengalpettu. På grunn av nærheten til disse vannforekomstene lider Chitlapakkam av omfattende flom under den sterke monsunen i Chennai.
Vi har til og med begynt å bygge en flomregulator for å regulere overflødig vann som strømmer nedstrøms og oversvømmer hjemmene våre. Alle disse avløpene er sammenkoblet for å lede flomvannet ned i Sembakkam-sjøen nedstrøms.
Effektiv bruk av disse dreneringene krever imidlertid forståelse av deres bæreevne og overvåking av overflødig vannføring i sanntid under monsunen. Derfor utviklet jeg et sensorsystem og et kontrollrom for innsjøer for å spore vannstanden i innsjøene.
Strømningssensorer bidrar til å bestemme netto tilstrømning og -utstrømning av innsjøen, og kan automatisk sende denne informasjonen til katastrofeberedskapssentralen med døgnåpen sikkerhetskopiering og WiFi-ordninger. Deretter kan de ta passende beslutninger og iverksette forebyggende tiltak for å bruke flomregulatorer i monsunsesongen. En slik innsjøsensor er for tiden under bygging i Chilapakum-sjøen.
Hva kan en vannstrømningssensor gjøre?
Sensoren vil registrere vannstanden i innsjøen daglig, noe som vil bidra til å kvantifisere den nåværende mengden vann og lagringskapasiteten i innsjøen. I følge Verdens utviklingsprogram har Chilapakum-sjøen en lagringskapasitet på 7 millioner kubikkfot. Vannstanden i innsjøen svinger imidlertid fra sesong til sesong og til og med daglig, noe som gjør kontinuerlig sensorovervåking til mer enn bare et registreringsmål.
Så, hva kan vi gjøre med denne informasjonen? Hvis alle innløp og utløp i innsjøen har strømningsmålingssensorer, kan vi måle mengden vann som kommer inn i innsjøen og renner ut nedstrøms. I løpet av monsunen kan disse sensorene varsle myndighetene når innsjøen når sin fulle kapasitet eller overstiger maksimalt vannnivå (MWL). Denne informasjonen kan også brukes til å forutsi hvor lang tid det vil ta å tømme ut overflødig vann.
Denne tilnærmingen kan til og med hjelpe oss med å vurdere hvor mye regnvann som lagres i innsjøen og hvor mye som slippes ut til innsjøer nedstrøms. Basert på kapasiteten og gjenværende avlesninger kan vi utdype eller rehabilitere bysjøene for å lagre mer regnvann og dermed unngå flom nedstrøms. Dette vil bidra til å ta bedre beslutninger angående eksisterende flomkontrolldrener og om det er behov for flere makrokutt og tildekking av drener.
Regnmålersensorene vil gi informasjon om nedslagsfeltet til Chitrapakkam-sjøen. Hvis det er meldt en viss mengde nedbør, kan sensorene raskt identifisere hvor mye vann som vil trenge inn i Chitrapakkam-sjøen, hvor mye som vil oversvømme boligområder og hvor mye som vil bli værende i sjøen. Denne informasjonen kan gjøre det mulig for flomhåndteringsavdelinger å åpne deretter som et forholdsregel for å forhindre flom og kontrollere omfanget.
Urbanisering og behovet for rask opptak
I de senere årene har tilstrømning og avstrømning av regnvann fra innsjøen ikke blitt overvåket, noe som har ført til mangel på sanntidsmålinger. Tidligere lå innsjøene stort sett i landlige områder med store jordbruksnedbørområder. Med den raske urbaniseringen har det imidlertid blitt gjort mye bygging i og rundt innsjøene, noe som har ført til alvorlig flom i byen.
Gjennom årene har utslippet av regnvann økt, anslått til å ha økt med minst tre ganger. Det er svært viktig å registrere disse endringene. Ved å forstå omfanget av dette utslippet kan vi implementere teknikker som makrodrenering for å håndtere spesifikke mengder flomvann, lede det til andre innsjøer eller utdype eksisterende vannforekomster.
Publisert: 12. juli 2024