• sidehode_Bg

Casestudie om Indonesias flomvarslingssystem: En moderne praksis som integrerer radar-, nedbørs- og forskyvningssensorer

Som verdens største øygruppenasjon, beliggende i tropene med rikelig nedbør og hyppige ekstremværhendelser, står Indonesia overfor flom som den vanligste og mest ødeleggende naturkatastrofen. For å møte denne utfordringen har den indonesiske regjeringen de siste årene kraftig fremmet byggingen av et moderne flomvarslingssystem (FEWS) basert på tingenes internett (IoT) og avansert sensorteknologi. Blant disse teknologiene fungerer radarstrømningsmålere, regnmålere og forskyvningssensorer som de viktigste datainnsamlingsenhetene, og spiller en avgjørende rolle.

https://www.alibaba.com/product-detail/Mountain-Torrent-Disaster-Prevention-Early-Warning_1601523533730.html?spm=a2747.product_manager.0.0.725e71d2oNMyAX

Følgende er et omfattende eksempel som demonstrerer hvordan disse teknologiene fungerer sammen i praksis.

I. Prosjektbakgrunn: Jakarta og Ciliwung-elvebassenget

  • Sted: Indonesias hovedstad, Jakarta, og Ciliwung-elvebassenget som renner gjennom byen.
  • Utfordring: Jakarta er lavtliggende og ekstremt tett befolket. Ciliwung-elven er utsatt for oversvømmelse i regntiden, noe som forårsaker alvorlig flom i byer og elver, og utgjør en betydelig trussel mot liv og eiendom. Tradisjonelle varslingsmetoder som er avhengige av manuell observasjon, kunne ikke lenger dekke behovet for raske og nøyaktige tidlige varsler.

II. Detaljert casestudie av teknologianvendelse

FEWS i denne regionen er et automatisert system som integrerer datainnsamling, overføring, analyse og formidling. Disse tre typene sensorer danner systemets «sensoriske nerver».

1. Regnmåler – «Utgangspunktet» for tidlig varsling

  • Teknologi og funksjon: Regnmålere med vippebøtter er installert på viktige punkter i det øvre vannskillet til Ciliwung-elven (f.eks. Bogor-området). De måler nedbørsintensitet og -akkumulering ved å telle antall ganger en liten bøtte velter etter å ha blitt fylt med regnvann. Disse dataene er den første og viktigste inputen for flomvarsling.
  • Applikasjonsscenario: Overvåking av sanntidsregn i oppstrøms områder. Kraftig regn er den mest direkte årsaken til stigende elvenivåer. Data overføres i sanntid til et sentralt datasenter via trådløse nettverk (f.eks. GSM/GPRS eller LoRaWAN).
  • Rolle: Gir nedbørsbaserte advarsler. Hvis nedbørsintensiteten på et punkt overstiger en forhåndsinnstilt terskel innen kort tid, utsteder systemet automatisk et innledende varsel, som indikerer potensialet for flom nedstrøms og kjøper verdifull tid til senere respons.

2. Radar-strømningsmåler – Kjernen i det «våkne øyet»

  • Teknologi og funksjon: Berøringsfrie radarstrømningsmålere (ofte inkludert radarvannstandssensorer og radaroverflatehastighetssensorer) er installert på broer eller bredder langs Ciliwung-elven og dens viktigste sideelver. De måler vannstandshøyde (H) og elveoverflatehastighet (V) presist ved å sende ut mikrobølger mot vannoverflaten og motta de reflekterte signalene.
  • Bruksscenario: De erstatter tradisjonelle kontaktsensorer (som ultralyd- eller trykksensorer), som er utsatt for tilstopping og krever mer vedlikehold. Radarteknologi er immun mot rusk, sedimentinnhold og korrosjon, noe som gjør den svært egnet for indonesiske elveforhold.
  • Rolle:
    • Vannstandsovervåking: Overvåker elvenivået i sanntid; utløser varsler på forskjellige nivåer umiddelbart når vannstanden overstiger varselterskler.
    • Vannføringsberegning: Kombinert med forhåndsprogrammerte tverrsnittsdata for elven beregner systemet automatisk elvens sanntidsvannføring (Q = A * V, der A er tverrsnittsarealet). Vannføring er en mer vitenskapelig hydrologisk indikator enn bare vannstand, og gir et mer nøyaktig bilde av en floms omfang og kraft.

3. Forskyvningssensor – Infrastrukturens «helsemonitor»

  • Teknologi og funksjon: Sprekkmålere og helningsmålere installeres på kritisk flomkontrollinfrastruktur, som diker, støttemurer og brostøtter. Disse forskyvningssensorene kan overvåke om en konstruksjon sprekker, setter seg eller velter med millimeterpresisjon eller høyere.
  • Bruksscenario: Landinnsynkning er et alvorlig problem i deler av Jakarta, og utgjør en langsiktig trussel mot sikkerheten til flomkontrollstrukturer som diker. Forskyvningssensorer er utplassert i viktige seksjoner der det er sannsynlig at risikoer vil oppstå.
  • Rolle: Gir strukturelle sikkerhetsadvarsler. Under en flom legger høye vannstander et enormt press på vollvegger. Forskyvningssensorer kan oppdage ørsmå deformasjoner i konstruksjonen. Hvis deformasjonshastigheten plutselig akselererer eller overstiger en sikkerhetsterskel, utløser systemet en alarm som signaliserer risikoen for sekundære katastrofer som demningsbrudd eller jordskred. Dette veileder evakueringer og nødreparasjoner, og forhindrer katastrofale utfall.

III. Systemintegrasjon og arbeidsflyt

Disse sensorene fungerer ikke isolert, men opererer synergistisk gjennom en integrert plattform:

  1. Datainnsamling: Hver sensor samler automatisk og kontinuerlig inn data.
  2. Dataoverføring: Data overføres i sanntid til en regional eller sentral dataserver via trådløse kommunikasjonsnettverk.
  3. Dataanalyse og beslutningstaking: Hydrologisk modelleringsprogramvare i sentrum integrerer data om nedbør, vannstand og utslipp for å kjøre flomprognosesimuleringer, og forutsier ankomsttidspunktet og omfanget av flomtoppen. Samtidig analyseres data fra forskyvningssensorer separat for å vurdere infrastrukturens stabilitet.
  4. Advarselsspredning: Når et enkelt datapunkt eller en kombinasjon av data overstiger forhåndsinnstilte terskler, sender systemet ut varsler på ulike nivåer gjennom ulike kanaler som SMS, mobilapper, sosiale medier og sirener til offentlige etater, nødetater og publikum i lokalsamfunn langs elvebredden.

IV. Effektivitet og utfordringer

  • Effektivitet:
    • Økt ledetid: Varslingstidene har blitt forbedret fra bare noen få timer tidligere til 24–48 timer nå, noe som forbedrer beredskapskapasiteten betydelig.
    • Vitenskapelig beslutningstaking: Evakueringsordrer og ressursallokering er mer presise og effektive, basert på sanntidsdata og analytiske modeller.
    • Redusert tap av liv og eiendom: Tidlig varsling forhindrer direkte dødsfall og reduserer materielle skader.
    • Overvåking av infrastruktursikkerhet: Muliggjør intelligent og rutinemessig helseovervåking av flomkontrollstrukturer.
  • Utfordringer:
    • Bygge- og vedlikeholdskostnader: Et sensornettverk som dekker et stort område krever betydelige initiale investeringer og løpende vedlikeholdskostnader.
    • Kommunikasjonsdekning: Stabil nettverksdekning er fortsatt en utfordring i avsidesliggende fjellområder.
    • Offentlig bevissthet: Å sikre at varselsmeldinger når sluttbrukerne og oppfordrer dem til å iverksette riktige tiltak krever kontinuerlig opplæring og øvelser.

Konklusjon

Indonesia, spesielt i høyrisikoområder for flom som Jakarta, bygger et mer robust system for tidlig flomvarsling ved å distribuere avanserte sensornettverk representert av radarstrømningsmålere, regnmålere og forskyvningssensorer. Denne casestudien viser tydelig hvordan en integrert overvåkingsmodell – som kombinerer himmel (nedbørsovervåking), bakken (elvovervåking) og ingeniørfag (infrastrukturovervåking) – kan endre paradigmet for katastroferespons fra redning etter hendelser til varsling før hendelser og proaktiv forebygging, noe som gir verdifull praktisk erfaring for land og regioner som står overfor lignende utfordringer over hele verden.

Komplett sett med servere og trådløs programvaremodul, støtter RS485 GPRS /4g/WIFI/LORA/LORAWAN

For flere sensorer informasjon,

Ta kontakt med Honde Technology Co., LTD.

Email: info@hondetech.com

Selskapets nettside:www.hondetechco.com

Tlf: +86-15210548582


Publisert: 22. september 2025