Den togolesiske regjeringen har annonsert en banebrytende plan for å installere et nettverk av avanserte værstasjonssensorer for landbruket over hele Togo. Initiativet tar sikte på å modernisere landbruket, øke matproduksjonen, sikre matsikkerhet og støtte Togos innsats for å nå bærekraftsmålene ved å forbedre overvåkingen og håndteringen av agrometeorologiske data.
Togo er et overveiende jordbruksland, med en landbruksproduksjon som står for mer enn 40 % av BNP. På grunn av klimaendringer og hyppigheten av ekstreme værhendelser står imidlertid landbruksproduksjonen i Togo overfor stor usikkerhet. For å bedre håndtere disse utfordringene har Togos landbruksdepartement besluttet å installere et landsdekkende nettverk av sensorer for landbruksværstasjoner.
Hovedmålene med programmet inkluderer:
1. Forbedring av agrometeorologisk overvåkingskapasitet:
Gjennom sanntidsovervåking av viktige meteorologiske parametere som temperatur, fuktighet, nedbør, vindhastighet og jordfuktighet, kan bønder og myndigheter forstå værendringer og jordforhold mer nøyaktig, slik at de kan ta mer vitenskapelige landbruksbeslutninger.
2. Optimaliser landbruksproduksjonen:
Sensornettverket vil gi agrometeorologiske data med høy presisjon for å hjelpe bønder med å optimalisere landbruksproduksjonsaktiviteter som vanning, gjødsling og skadedyrbekjempelse for å forbedre avkastning og kvalitet.
3. Støtte til policyutvikling og -planlegging:
Regjeringen vil bruke dataene som samles inn av sensornettverket til å formulere mer vitenskapelig landbrukspolitikk og planer for å fremme bærekraftig landbruksutvikling og sikre matsikkerhet.
4. Styrke klimarobustheten:
Ved å tilby nøyaktige meteorologiske data kan vi hjelpe bønder og landbruksbedrifter med å bedre tilpasse seg klimaendringer og redusere den negative effekten av ekstremværhendelser på landbruksproduksjonen.
I følge planen skal de første sensorene for landbruksværstasjoner installeres i løpet av de neste seks månedene, og dekke de viktigste landbruksområdene i Togo.
Prosjektgruppen har for tiden startet installasjonen av sensorer i de viktigste landbruksområdene i Togo, som Maritimes, Highlands og Kara-regionen. Disse sensorene vil overvåke viktige meteorologiske parametere som temperatur, fuktighet, nedbør, vindhastighet og jordfuktighet i sanntid og overføre dataene til en sentral database for analyse.
For å sikre nøyaktighet og sanntidsdata, benytter prosjektet internasjonalt avansert agrometeorologisk sensorteknologi. Disse sensorene kjennetegnes av høy nøyaktighet, høy stabilitet og lavt strømforbruk, og kan fungere godt under en rekke tøffe værforhold. I tillegg introduserte prosjektet også tingenes internett (IoT) og skybasert databehandling for å oppnå fjernoverføring og sentralisert administrasjon av data.
Her er noen av de viktigste teknologiene som brukes i prosjektet:
Tingenes internett (IoT): Gjennom IoT-teknologi kan sensorer laste opp data til skyen i sanntid, og bønder og myndigheter kan få tilgang til disse dataene når som helst og hvor som helst.
Skytjenester: Skytjenesterplattformen vil bli brukt til å lagre og analysere data samlet inn av sensorer, og tilby verktøy for datavisualisering og beslutningsstøttesystemer.
Etableringen av sensornettverket for landbruksværstasjoner vil ha en betydelig innvirkning på den landbruksmessige og sosioøkonomiske utviklingen i Togo:
1. Øk matproduksjonen:
Ved å optimalisere landbruksproduksjonsaktiviteter vil sensornettverk hjelpe bønder med å øke matproduksjonen og sikre matsikkerhet.
2. Reduser sløsing med ressurser:
Nøyaktige meteorologiske data vil hjelpe bønder med å bruke vann og gjødsel mer effektivt, redusere ressurssvinn og redusere produksjonskostnader.
3. Styrke klimarobustheten:
Sensornettverket vil hjelpe bønder og landbruksbedrifter med å bedre tilpasse seg klimaendringer og redusere den negative effekten av ekstremværhendelser på landbruksproduksjonen.
4. Fremme modernisering av landbruket:
Gjennomføringen av prosjektet vil fremme moderniseringsprosessen i Togos landbruk og forbedre det vitenskapelige og teknologiske innholdet og forvaltningsnivået i landbruksproduksjonen.
5. Jobbskaping:
Gjennomføringen av prosjektet vil skape et stort antall arbeidsplasser, inkludert installasjon, vedlikehold og dataanalyse av sensorer.
Togos landbruksminister sa følgende ved lanseringen av prosjektet: «Etableringen av sensornettverket for landbruksværstasjoner er et viktig skritt mot å nå våre mål for modernisering av landbruket og bærekraftig utvikling. Vi tror at gjennom dette prosjektet vil landbruksproduksjonen i Togo bli betydelig forbedret, og bøndenes levestandard vil bli forbedret.»
Følgende er noen spesifikke bønders tilfeller som viser hvordan lokale bønder har nytt godt av installasjonen av et landsdekkende nettverk av værstasjonssensorer for landbruket i Togo, og hvordan disse nye teknologiene kan brukes til å forbedre landbruksproduksjonen og levekårene deres.
Sak 1: Amma Kodo, en risbonde i kystdistriktet
Bakgrunn:
Amar Kocho er risbonde i kystregionen i Togo. Tidligere stolte hun hovedsakelig på tradisjonelle erfaringer og observasjoner for å forvalte rismarkene sine. Imidlertid har det ekstreme været som følge av klimaendringer ført til at hun har lidd mange tap de siste årene.
Endringer:
Siden installasjonen av sensorene på landbruksværstasjonene har leve- og jordbruksmåten i Armagh endret seg betydelig.
Presisjonsvanning: Med jordfuktighetsdata levert av sensorer kan Amar planlegge vanningstidspunkt og vannmengde nøyaktig. Hun trenger ikke lenger å stole på erfaring for å bedømme når hun skal vanne, men tar i stedet beslutninger basert på sanntidsdata. Dette sparer ikke bare vann, men forbedrer også avkastningen og kvaliteten på risen.
«Før var jeg alltid bekymret for vannmangel eller for mye vanning av rismarkene. Nå, med disse dataene, trenger jeg ikke bekymre meg lenger. Risen vokser bedre enn før, og avlingene har økt.»
Skadedyrkontroll: Værdata fra sensorer hjelper Amar med å forutsi forekomsten av skadedyr og sykdommer på forhånd. Hun kan iverksette rettidige forebyggende og kontrolltiltak i henhold til endringer i temperatur og fuktighet, noe som reduserer bruken av plantevernmidler og reduserer produksjonskostnadene.
«Tidligere ventet jeg alltid til jeg fant skadedyr og sykdommer før jeg begynte å håndtere dem. Nå kan jeg forebygge det på forhånd og redusere mange tap.»
Klimatilpasning: Gjennom langsiktige meteorologiske data kan Amar bedre forstå klimatrender, justere planteplaner og velge mer passende avlingssorter og plantetidspunkter.
«Nå som jeg vet når det kommer til å bli kraftig regn og når det kommer til å bli tørke, kan jeg forberede meg på forhånd og begrense skadene.»
Sak 2: Kossi Afa, en maisbonde i høylandet
Bakgrunn:
Kosi Afar dyrker mais på høyslettene i Togo. Tidligere møtte han utfordringen med vekslende tørke og kraftig regn, noe som skapte mye usikkerhet for maisdyrkingen hans.
Endringer:
Konstruksjonen av sensornettverket gjør det mulig for Kosi å håndtere disse utfordringene bedre.
Værmelding og katastrofevarsling: Værdata fra sensorer i sanntid gir Kosi tidlig varsel om ekstremvær. Han kan iverksette tiltak i tide i henhold til værmeldingen, som å styrke drivhus, drenering og forhindre vannlogging osv., for å redusere katastrofetap.
«Før ble jeg alltid overrasket når det kom regnvær. Nå kan jeg vite værforandringene på forhånd og iverksette tiltak i tide for å redusere skadene.»
Optimalisert gjødsling: Gjennom jordnæringsdataene fra sensoren kan Kosi vitenskapelig gjødsle i henhold til den faktiske situasjonen, unngå jordforringelse og miljøforurensning forårsaket av overdreven gjødsling, samtidig som gjødselutnyttelsen forbedres og produksjonskostnadene reduseres.
«Nå som jeg vet hva som mangler i jorden og hvor mye gjødsel som trengs, kan jeg gjødsle mer fornuftig, og maisen vokser bedre enn før.»
Forbedret avling og kvalitet: Gjennom presise landbruksforvaltningspraksis har Corsis maisavling og -kvalitet blitt betydelig forbedret. Maisen han produserer er ikke bare mer populær i det lokale markedet, men tiltrekker seg også noen kjøpere utenbys.
«Maisen min vokser seg større og bedre nå. Jeg selger mer mais enn før. Jeg tjener mer penger.»
Sak 3: Nafissa Toure, grønnsaksbonde i Kara-distriktet
Bakgrunn:
Nafisa Toure dyrker grønnsaker i Kara-distriktet i Togo. Grønnsakshagen hennes er liten, men hun dyrker en rekke forskjellige sorter. Tidligere har hun hatt utfordringer med vanning og skadedyrbekjempelse.
Endringer:
Byggingen av sensornettverket har gjort det mulig for Nafisa å forvalte grønnsaksåkrene sine mer vitenskapelig.
Presisjonsvanning og gjødsling: Med data om jordfuktighet og næringsstoffer levert av sensorer, kan Nafisa planlegge tidspunktet og mengden vanning og gjødsling nøyaktig. Hun trengte ikke lenger å stole på erfaring for å bedømme, men tok i stedet beslutninger basert på sanntidsdata. Dette sparer ikke bare ressurser, men forbedrer også avlingen og kvaliteten på grønnsakene.
«Nå vokser grønnsakene mine seg grønne og sterke, og avlingen er mye høyere enn før.»
Skadedyrbekjempelse: Værdata overvåket av sensorer hjelper Nafisa med å forutsi forekomsten av skadedyr og sykdommer på forhånd. Hun kan iverksette rettidige forebyggende og kontrolltiltak i henhold til endringer i temperatur og fuktighet, noe som reduserer bruken av plantevernmidler og reduserer produksjonskostnadene.
«Tidligere var jeg alltid bekymret for skadedyr og sykdommer. Nå kan jeg forhindre det på forhånd og redusere mange tap.»
Markedskonkurranseevne: Ved å forbedre kvaliteten og avlingen på grønnsaker, er Nafisas grønnsaker mer populære i markedet. Hun solgte ikke bare godt i det lokale markedet, men hun begynte også å levere varer til omkringliggende byer, noe som økte inntekten betydelig.
«Grønnsakene mine selger veldig bra nå, inntekten min har økt, og livet er mye bedre enn før.»
Sak 4: Koffi Agyaba, en kakaobonde i den nordlige regionen
Bakgrunn:
Kofi Agyaba dyrker kakao i den nordlige regionen av Togo. Tidligere har han møtt utfordringene med tørke og høye temperaturer, noe som forårsaket store vanskeligheter for kakaodyrkingen hans.
Endringer:
Konstruksjonen av sensornettverket gjør det mulig for Coffey å håndtere disse utfordringene bedre.
Klimatilpasning: Ved å bruke langsiktige værdata kan Coffey bedre forstå klimatrender, justere planteplaner og velge mer passende avlingssorter og plantetidspunkter.
«Nå som jeg vet når det blir tørke og når det blir varme, kan jeg forberede meg på forhånd og begrense tapene mine.»
Optimalisert vanning: Med jordfuktighetsdata levert av sensorer, kan Coffey planlegge vanningstider og -volumer nøyaktig, unngå over- eller undervanning, spare vann og forbedre kakaoavkastning og -kvalitet.
«Før var jeg alltid bekymret for å gå tom for kakao eller for mye vann. Nå, med disse dataene, trenger jeg ikke bekymre meg lenger. Kokoen vokser bedre enn før, og avlingene har økt.»
Økte inntekter: Ved å forbedre kvaliteten og produksjonen av kakao økte Coffeys inntekter betydelig. Kakaoen han produserte ble ikke bare mer populær i det lokale markedet, men begynte også å bli eksportert til det internasjonale markedet.
«Kakaoen min selger veldig bra nå, inntekten min har økt, og livet er mye bedre enn før.»
Etableringen av sensornettverket med landbruksværstasjoner markerer et viktig skritt i moderniseringen og bærekraftig utvikling av landbruket i Togo. Gjennom presis agrometeorologisk overvåking og forvaltning vil Togo bedre kunne håndtere utfordringene som klimaendringer medfører, forbedre effektiviteten i landbruksproduksjonen, sikre matsikkerhet og fremme bærekraftig landbruksutvikling. Dette vil ikke bare hjelpe Togo med å nå sine utviklingsmål, men også gi verdifull erfaring og lærdom til andre utviklingsland.
Publisert: 23. januar 2025